«Eiendommelig tvekjønnshistorie fra Sverige»
Sommeren 1948 skriver Telemark Arbeiderblad om en sak svenske byråkrater måtte finne ut av. Artikkelen forteller oss mye om hvordan transpersoner ble oppfattet på den tiden.
«Den medisinske sakkunnskapen har funnet at han ikke lider av homoseksualitet, men at han har en utpreget uro som bare forsvinner når han opptrer i kvinneklær.»
Våren 1946 får utlendingskommisjonen i Sverige en uvanlig henvendelse, i følge avisen. En engelsk statsborger ville vite om det ville få noen konsekvenser for oppholdstillatelsen om hen framsto som kvinne?
Byråsjef Lindenerona tok spørsmålet alvorlig og kalte vedkommende inn til samtale. Den svenske byråkraten ble helt «overbevist om at det var et psykisk behov for vedkommende å kunne arbeide som kvinne og da selv studere sine psykiske reaksjoner. Det var åpenbart den eneste måten til å få mannen vekk fra sin psykopatologiske innstilling.»
Både mann og kvinne.
«Mannen» hadde jobbet som språklærer, rengjøringshjelp og kontorist, skriver avisen. «Som kvinne har han vært hushjelp og barnevakt. Noen arbeidsgivere har kjent til hans rette kjønn, andre ikke.» Hen hadde til og med opptrådt som både mann og kvinne i løpet av samme dag.
En overlege Goldkuhl var også konsultert i sakens anledning. Han mente «mannens tilstand ville bli betydelig bedre om han fikk [...] opptre i kvinneklær i en tid av tre til seks måneder.»
Da overlegen møtte vedkommende senere, virket han også «meget roligere og friskere.»
Juristen
Når avisen skriver om dette to år senere, er det fordi juristkansleren tar opp saken. Han er ikke fornøyd. Han mente framgangsmåten var «så egenartet at den ikke burde vært brukt, selv om grunner av humanitær og medisinsk art gjorde seg gjeldende,» skriver avisen. Juristkansleren reagerte også på at vedkommende hadde ved tre anledninger fått arbeidstillatelse i kvinneyrker. «Hans riktige navn burde vært brukt.»
Byråsjefen i utlendingskommisjonen får likevel sine gode motiver framhevet. «Han ville bare hjelpe et menneske i en vanskelig situasjon.» Til slutt siteres justiskansleren på at «det er ingen grunn til å anta at forholdet har vært til noen skade.»
Men så...
Denne historien står på trykk i en avis i Skien bare fire år før transproblematikken treffer avisenes framsider verden over. I 1952 blir den tidligere amerikanske soldaten George Jørgensen forvandlet til Christine ved et sykehus i København. Denne forvandlingen utløser en serie hendelser som får konsekvenser også transpersoner i Norge. Dette er beskrevet av Sigrid Sandal, som ble tildelt Skeivt arkivs masterstipend i 2016.