Daughters of Bilitis

Daughters of Bilitis ble stiftet i San Francisco i 1955 og var USAs første lesbiske organisasjon. Sammen med The Mattachine Society var den en del av "the homophile movement" - homorettighetsbevegelsen i USA før Stonewall.

Grunnleggerne av Daughters of Bilitis var paret Phyllis Lyon og Del Martin. De startet en gruppe for kvinnepar som møttes for å diskutere temaer som angikk lesbiske. Navnet på gruppen tok de fra stykket "Songs of Bilitis" av den franske dikteren Pierre Louÿs, der Bilitis er en fiktiv lesbisk karakter som levde på øyen Lesbos samtidig som poeten Sappho. Navnet ga mening for de involverte, men var nøytralt utad.  

Daughters of Bilitis skapte et sosialt felleskap som alternativ til barer og utesteder, organiserte møter om homoseksualitet, ga støtte og opplæring til målgruppen og bidro til forskning på feltet. 

Del Martin ble organisasjonens første leder, mens Phyllis Lyon ble redaktør for tidsskriftet The Ladder, som utkom for første gang høsten 1956. Flere lokale grupper ble dannet, og i 1958 hadde DOB avdelinger både i New York, Los Angeles, Chicago og Rhode Island. Organisasjonen nådde imidlertid aldri høye medlemstall, i 1960 var det rundt 100 medlemmer totalt. Organisasjonen hadde fra oppstarten et konservativt fokus, oppfordret til konformitet og advarte blant annet mot cross-dressing og butch/femme-identiteter. Medlemsmassen besto i hovedsak av hvite kvinner fra middelklassen. 

På midten av 60-tallet gikk Daughters of Bilitis i en mer radikal lesbisk-feministisk retning. Konflikter rundt veivalget gjorde imidlertid at hovedorganisasjonen gikk i oppløsning i 1970, og The Ladder, som de siste årene ble utgitt av en selvstendig redaksjon, ble nedlagt i 1972. Enkelte lokale grupper av Daughters og Bilitis fortsatte imidlertid aktiviteten i flere tiår, frem til midten av 1990-tallet.  

Skeivt arkiv har flere utgaver av The Ladder i sine samlinger.