Årsrapport 2023

Innleding

Dette året har vært nok et begivenhetsrikt år for Skeivt arkiv. Blant høydepunktene er prosjektet Den skeive bevegelsens historie, som er finansiert av arven etter Kim Friele og bevilgninger fra Kultur- og likestillingsdepartementet, som nå er kommet i gang. Det ser ut til å få ytterligere 1 million kroner på Statsbudsjettet for 2024!

Det siste året har vært preget av ordning og tilgjengeliggjøring av arkiver: Her kan det spesielt nevnes at minnematerialet fra skytingen under Oslo Pride 2022 nå er ferdig katalogisert og digitalisert. Takket være en prosjektstilling er også arkivmaterialet fra FRI sine forløperorganisasjoner, som LLH og DNF-48, i ferd med å bli ordnet. Store deler av dette har nå blitt lagt ut på Arkivportalen som A-0074 - Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) (arkivportalen.no).

Skeivt arkiv har også deltatt i prosjektet Nordic Network for Queer History Archives and Activities (NNAQH) og ellers hatt internasjonale samarbeid med skeive arkiver og dokumentasjonsprosjekter i Litauen, Romania og Østerrike. Vi har også styrket våre nettverk nasjonalt blant de skeive organisasjonene og på arkiv- og forskningsfeltet. Som resultat av Skeivt kulturår 2022, har både feltet og Skeivt arkiv blitt enda bedre kjent blant institusjoner og blant enkeltpersoner. En konsekvens er etter alt å dømme flere tilbud om donasjoner fra privatpersoner og institusjoner. Som en videreføring av kulturåret, arrangerte Skeivt arkiv sammen med Nasjonalbiblioteket i november, Skeivt kulturår - Kor går skeiv historie vidare? Seminaret inneholdt smakebiter fra personlige historier og skeiv historie, før det ble avsluttet med panelsamtale og åpen diskusjon. Engasjementet var stort, og vi håper å kunne organisere et lignende arrangement neste år.   

Utover året har det blitt stadig tydeligere at bevilgingen vår som har vært stabil siden 2016, ikke lenger er tilstrekkelig for å få gjennomført oppgavene våre som nasjonalt arkiv og kunnskapssenter. I samtaler med våre tidligere samarbeidspartnere og andre innenfor politikken, har vi møtt stort engasjement for behovene våre, vi har hatt gode dialoger, og fått gode innspill. Vi nådde ikke frem for å få økning i den faste bevilgningen vår på 2024-budsjettet, men vi har stort håp om å få gjennomslag for å kunne tilsette flere arkivarer i 2025. 

Skeivt arkiv har gjennom hele 2023 hatt 6,4 fast ansatte. I tillegg har vi hatt en prosjektmedarbeider og en praktikant som har vært ansatt hele året, en vikar/prosjektmedarbeider som arbeidet hos oss til mai, og en praktikant som var hos oss i sommer. Vi har fått arbeidet mye med å videreutvikle systemene og rutinene våre, samtidig som vi har holdt på de gode vanene med saksbehandling, arkivordning, digitalisering, forskning og formidling. 

Les videre om hva vi har arbeidet med innenfor arkiv, livsminnesamlingen, forskning, undervisning, formidling, bibliotek, nettverksarbeid, sosiale medier, om ansattsituasjonen, og kort om Skeivt arkiv i media. 

Arkiv og arkivarbeid

Skeivt arkiv har i løpet av 2023 mottatt 33 aksesjoner/tilvekster. Avleveringene utgjør totalt 47,04 hyllemeter, i tillegg kommer omkring 161 MB elektronisk skapt materiale. Skeivt arkiv har i 2023 økt med 13 helt nye arkiver. Mye av materialet er papirbasert, men vi har også mottatt gjenstander og elektronisk skapt materiale.   

Enkelte av tilvekstene består utelukkende av materiale som er naturlig å innlemme i Skeivt arkivs egne etablerte samlinger for bøker, tidsskrifter og enkeltstående gjenstander m.m. Av tilvekstene som registreres som egne arkiver eller som deler av allerede eksisterende arkiver, er 10 avlevert av ulike organisasjoner/instanser, inkludert et statlig forvaltningsorgan, mens 14 av tilvekstene kommer fra privatpersoner. Flere av aksesjonene/tilvekstene er avlevert av samme aktør/person.   

Skeivt arkiv har mottatt arkivmateriale fra blant annet Folkehelseinstituttet, Skeiv verden, FRI Vestland, Oslo Pride og Transgender Awareness Week 2023. Vi har også mottatt spennende arkivmateriale skapt av privatpersoner som Jorid Bakken Steigum, Erik Lundhaug, Margarethe Cammermeyer og Rune Wikstøl. Av spesiell interesse er det unike materialet vi har mottatt etter den avdøde amerikanske skuespilleren Earle Hyman (1926-2017). Han hadde et femti år langt forhold til nordmannen Rolf Sirnes. De to delte leilighet på Manhattan i New York, men hadde også hytte i Skånevik i Sunnhordland. Vi har mottatt en rekke private bilder fra deres lange samliv, men også Hymans egne presseklipp fra karrieren. Samlingen omfatter også en del teaterprogram og plakater. 

Arkivmaterialet vi har mottatt gjennom året inneholder viktig dokumentasjon fra sentrale aktører, både enkeltpersoner og organisasjoner/forvaltningsorgan. Materialet dokumenterer organisasjonenes virksomhet, private brev og dokumenter skildrer enkeltpersoners liv og aktivitet og ulike gjenstander, som følger arkivene, gir supplerende informasjon. 

Ordning av arkiv 

Vi har ordnet og ferdigstilt arkivet etter Finn Jensen og arkivet med minnematerialet etter skytingen i Oslo 25. juni. Disse arkivene er nå publisert på Arkivportalen. Av pågående ordningsprosjekter har vi billedarkivet fra Blikk, arkivene til Stein Wolff Frydenlund, Dag Strand Nielsen og ikke minst arkivet etter LLH, hvor en sentral del av arkivmaterialet nå er tilgjengelig for søk på Arkivportalen. I tillegg ordnes arkivet «Skeive livsminner» hvor vi registrer og beskriver intervjuene fra vårt livsminneprosjekt. Dette arkivet (re)publiseres jevnlig på Arkivportalen.  

Digitalisering 

I 2023 har ordning og digitalisering av Blikks fotoarkiv fortsatt. To praktikanter har i samarbeid med og oppfølging fra digitalarkivar, ordnet, registrert og digitalisert materialet. 15 ny arkivesker er ordnet og registrert i Asta, og digitaliseringen av fotografiene fortsetter. Alle fotografiene blir digitalisert som høyoppløselige TIFF-filer. Praktikantene har fått opplæring i hvordan de skannede filene må struktureres i mappestrukturer som gjenspeiler registreringshierarkiet i Asta. Dette gir muligheten til å tildele hver fil unike signaturer, slik at hvert foto får fotosignatur og blir gjenfinnbar. Dette er også viktig i arbeidet med å tildele fotografiene metadata. 

Med forbedrede digitaliseringsmuligheter, har vi også digitalisert et utvalg av fotografiene fra Løvetann-arkivet på nytt. Arbeidet med digitalisering av fotoarkivene er viktig for å løfte fram visuell dokumentasjon av norsk skeiv historie. I tillegg bidrar det til å sørge for best mulig bevaring av de fysiske fotografiene. Vi får mange billedhenvendelser fra blant annet presse, forskere, studenter, organisasjoner og kunstnere. 

Digitalisering av skeive medlemsblad og tidsskrift pågår. Her er en viktig del av prosessen etterarbeidet. Dette innbefatter blant annet strukturering av alle filene fra skannejobbene i korrekte mappestrukturer. To andre viktige ledd i etterarbeidet, er kombinering av filer til sammenslåtte PDF-filer og gjøre disse OCR-les-/søkbare (optisk tegngjenkjenning). PDF-filene må også komprimeres til filstørrelser som gjør dem adekvate for filsending på forespørsel fra brukere. Det å sikre at alle PDF-filene er OCR-les- og søkbare er viktig for å sikre universell utforming og legge til rette for at flere brukergrupper kan ha glede av materialet. I 2023 fortsatte også arbeidet med ordning, registrering og digitalisering (avfotografering) av minnemateriale etter terroren i Oslo 25. juni i fjor. I mai ble dette arbeidet fullført. Alt materialet er registrert på dokument-/gjenstandsnivå i Asta, og bilder av alt minnematerialet er delt på Skeivt arkivs nettsted. Et utvalg at det originale materialet ble stilt ut i monterutstillingen «Pride-terror», en ettårsmarkering for 25. juni 2022, på Bibliotek for humaniora, Universitetsbiblioteket i Bergen i perioden 20.06.2023–24.08.2023. Utstillingen inneholdt en QR-kode som lenket opp til alt det digitaliserte minnematerialet som er delt på nettstedet. 

Vi behandler mange henvendelser hvor etterspørsel etter digitalisert materiale står i fokus. Jevnlig oppdaterer vi en samling av digitalisert bilder, video- og lydfiler i samlingen Bilder og medieressurser. Denne samlingen er tenkt til fri bruk og som en ressurs i sammenheng med akademisk skriving, pressearbeid og lignende. 

Kulturarvprosjektet

Arbeidet med å få store mengder audiovisuelt materiale i vårt arkiv digitalisert, ble igangsatt i 2022. Nasjonalbiblioteket er i god gang med digitaliseringsarbeidet med den store mengden audiovisuelt materiale som vi da sendte fra Skeivt arkiv. Dette arbeidet skjer som følge av at Nasjonalbiblioteket har påtatt seg oppgaven med å digitalisere Norges kulturarv. Vi får jevnlig tilbake det fysiske materialet som har blitt digitalisert. Når alt vi har sendt er blitt digitalisert, vil Skeivt arkiv motta alle filene samlet. Det digitalisert materiale som kommer i retur, vil åpne for nye og spennende kilder til forskning. 

395317007_702457708599421_1433599377274086424_n.jpg

Ny nettløsning

Skeivt arkiv formidler store deler av samlingen som kan vises fritt, på våre nettsider. Disse sidene er bygget på samme teknologi som formidlingsløsningen som våre søsterarkiv ved Spesialsamlingene, Billedsamlingen og Manuskript- og librarsamlingen bruker i Marcus. Denne løsningen er i ferd med å bli utdatert, og Universitetsbiblioteket arbeider med å utvikle en neste versjon av Marcus som skal inkludere Skeivt arkiv og Språksamlingene også. Slik blir alle fire enheter under Spesialsamlingene tilgjengelig gjennom en formidlingsløsning. Flere ved Skeivt arkiv, men særlig Bastian Danielsen, har vært involvert i prosessen så langt. 

Bruk av arkivet

Vi får i økende grad henvendelser om bruk av arkivmaterialet, spesielt fra studenter, forskere og journalister. Det ønskes innsyn i mange av arkivene, og særlig arkivene til Hiv Norge, Helseutvalget, Kim Friele og Anfinn Bernaas har blitt flittig brukt. Vi får også en god del forespørsler om gjennomsyn av livsminneintervjuene våre. 

Journalist i Aftenposten, Pål Vegard Hagesæther publiserte i januar 2023 boken Prestens hemmelighet. De ukjente historiene fra aids-epidemien i Norge (Oslo: Spartacus). Her har han brukt Skeivt arkiv som en viktig ressurs i arbeidet. Vi ledet også bokbad med Hagesæther om boka, dette skjedde på Bergen offentlige bibliotek i august. 

Lege og forsker Ketil Slagstad har også brukt kilder og arkiv hos oss til sin bok Det ligger i blodet -epidemien som forandret Norge. Den Bragepris-nominerte boka omhandler også aids-historien i Norge, og konsekvensene for både helsevesen og samfunn. I oktober hadde vi også bokbad med Slagstad, i samarbeid med Litteraturhuset i Oslo. Foruten Slagstad har vi hatt besøk av forskere, journalister, forfattere og studenter som har vært interessert i spørsmål knyttet til for eksempel den skeive bevegelsen på 1980-tallet, norsk transhistorie og kirkens forhold til skeive.

Materiale fra Skeivt arkiv og fra andre arkiver som har bevart spor etter den skeive bevegelsen har vært brukt av historikere som Peter Edelberg og Åsmund Borgen Gjerde i debatten rundt Pedofil gruppes arbeid med å knytte seg til homobevegelsen tidlig på 1980-tallet. 

Skeivt arkiv har dessuten bidratt med materiale til ulike mediesaker og podkaster. Her kan nevnes en episode i Nasjonalbibliotekets podkastserie Gamle greier: Den brutale bondesvindelen og NRKs nettsak “Karl og Johan for alltid”.  

Dokumentasjonsarbeid 

Det finnes etter hvert mye dokumentasjon på kvinnepar - eller kvinner som brøt med samtidens normer for kjønn og seksualitet - i perioden før "homofil" og “lesbisk” ble etablerte kategorier. Dokumentasjonen er lett frem av ulike aktører i og utenfor Skeivt arkiv. Vi har begynt et arbeid for å samle denne informasjonen, som utgangspunkt for videre forskning og formidling om disse kvinnene og kvinneparene. Dette er et samarbeid mellom Skeivt arkiv og andre som arbeider på feltet.  

I september ble Skeivt arkivs kartløsning lansert. Den er utarbeidet av medieforskeren Maud Ceuterick i tilknytning til forskningsprosjektet Queerdom. Foreløpig har en rekke punkter blitt lagt inn på kartet, i hovedsak ved at Skeivopedia-artikler er knyttet til konkrete steder og adresser. Skeivopedia på nettsidene våre består av en rekke tematiske artikler om begrep, fenomener, steder, personer og hendelser av relevans for skeiv historie. Arbeidet med kartet fortsetter i 2024 ved at stadig mer materiale fra skeivtarkiv.no blir stedfestet og plassert på kartet.  

Arbeidet med Skeivopedia-artikler er også en del av dokumentasjonsarbeidet og bidrar til å utvide kildetilfanget for den skeive historieforskningen. Under arbeidet med artikler som Arthur Einarsen og Ingeborg Holm er deler av kildematerialet lagret i vårt daglige arkiv under personmapper.  

Livsminneintervjuer og muntlig historie

Vi har i 2023 gjennomført femten intervjuer til vår samling av livsminner. Intervjuobjektene er bosatt i Oslo, Bergen og Trondheim. Det er ti menn, to kvinner og tre transpersoner. Gjennom året har også både studenter, journalister og andre brukt våre intervjuer som en del av sitt arbeide eller research.

Vi deltok under årets Memoarkonferanse, som er en fagkonferanse for muntlig historie, der Grønstad bidrog som moderator i en panelsamtale om muntlig historie som beredskap for demokrati. 

Forskning

Skeivt arkiv deltar i to store forskningsprosjekter: Den skeive bevegelsens historie er et prosjekt initiert av Skeivt arkiv i samarbeid med Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) ved UiB, og hadde oppstart i desember. Ordinary lives and marginal intimacies in rural regions. Contrasting cultural histories of queer domesticities in Norway, ca. 1842-1972 (Queerdom) er et prosjekt på AHKR der Skeivt arkiv også deltar aktivt. Skeivt arkiv deltar dessuten aktivt i forskningsgruppen Ekspertkunnskap og hverdagskunnskap på AHKR og i den tverrfaglige forskergruppen SkeivForsk, ved UiB. Slik bidrar Skeivt arkiv både med egen forskning og som infrastruktur for satsninger på forskning på skeiv historie ved UiB.  

Den skeive bevegelsens historie blir som nevnt gjennomført som et samarbeid med AHKR, UiB. Det blir ledet av professor Tone Hellesund, og Helene Nilsen er ansatt som postdoktor i prosjektet. Formålet er å få skapt et forskningsbasert og gjennomillustrert bokverk tilgjengelig for en bred lesergruppe, som tar for seg den norske skeive bevegelsen i perioden fra rundt 1900 til 1990-tallet.  Prosjektet er finansiert ved hjelp av en testamentarisk gave fra Kim Friele, med forsterkende midler fra Kultur- og likestillingsdepartementet, og midler fra Skeivt arkiv.

Line Førre Grønstad har arbeidet videre med forskning knyttet til kjønn og navnebruk. I sommer ble den fagfellevurderte artikkelen Arv og kjærlighet, publisert i Tidsskrift for kulturforskning. Grønstad har videre deltatt med presentasjoner på den europeiske kongressen for etnologi og folkloristikk, SIEF-kongressen, i Brno, Tsjekkia, og på Det nordiske symposiet for navneforskning, NORNA, i Uppsala, Sverige.  

Runar Jordåen har i år jobbet med forskning knyttet til dokumentasjon av Karl Nervik og Johan Schjølberg, som ble dømt for sitt kjærlighetsforhold i Trondheim i 1916. I tillegg til bearbeiding av skriftlige kilder har vi i år kontaktet flere informanter som har gitt ny kunnskap om historien. Arbeidet har i år først og fremst resultert i formidlingsarrangementer og mediebidrag, men Jordåen jobber med en vitenskapelig publikasjon. Saken har vært presentert på en nordisk workshop om skeiv historie i København i februar samt på Queerdoms seminar i Tromsø i september.  

Heidi Rohde Rafto har gjort en gjennomgang av tidsskrift med fokus på skeiv organisering og aktivisme i Norge fra 1965 - 1975, og utarbeidet en oversiktsartikkel til nytte for videre forskning på perioden. 

Samarbeid er også inngått med Museene i Akershus (Grinimuseet) ved førstekonservator NMF Camilla Hedvig Maartmann om et prosjekt om skeive historier fra andre verdenskrig i Norge. Arbeidet vil for alvor begynne i 2024 med presentasjon på forskningsgruppen Ekspertkunnskap og hverdagskunnskap. 

I tillegg til disse aktivitetene er forskingskompetansen på Skeivt arkiv sentral for både muntlig formidling og en rekke av de populærvitenskaplige artiklene som er publisert i året som gikk. Vår forskingskompetanse har også vært helt sentral i undervisning, rådgivning til studenter og i formidlingsarbeidet.  

Høsten 2023 deltok vi i arbeidet med å utforme en søknad til Norges forskningsråd om videreutvikling av infrastrukturprosjektet SAMLA. Det er i første omgang livsminneintervjuene til Skeivt arkiv som er tenkt inn i dette digitaliserings- og infrastrukturprosjektet, der etnologisk og folkloristisk materiale gjøres tilgjengelig for et allment publikum gjennom en felles portal. Grønstad er også tiltenkt rollen som leder for en arbeidspakke om etikk. Svar på søknaden forventes i løpet av sommer/høst 2024.

Undervisning 

Vi har hatt flere omvisninger og forelesninger for studenter. Runar Jordåen har som vanlig hatt to forelesninger på kulturvitenskap: på KUVI106 i vårsemesteret, og på KUVI 100 i haustsemesteret. I tillegg har vi hatt skeiv historisk byvandring for studenter på kulturvitenskap.

Bastian Danielsen har hatt flere presentasjoner for kunstnere samt studenter fra Fakultet for kunst, musikk og design, KMD, UiB. I august avholdt Danielsen en presentasjon og hadde omvisning i forbindelse med et kunstverksted i regi av Aerial, med tema skeive spill. Besøket på Skeivt arkiv var del av et verksted som strakk seg over flere dager. Aerial er en kunstnerdrevet organisasjon i Bergen. Formålet for verkstedet var at deltagerne skulle lære å lage egne dataspill med skeiv tematikk inspirert av skeive tidsskrift og medlemsblad, Skeivopedia-artikler og livsminneintervju.

I september avholdt Billedsamlingen et kurs i samarbeid med KMD for studenter ved fakultetet, som inkluderte en presentasjon om Skeivt arkiv av Danielsen, med etterfølgende omvisning på Skeivt arkiv.

Jordåen hadde i november en digital presentasjon om skeiv historie og Skeivt arkiv for linjen Checkpoint Charlie – en reise i europeisk historie på Agder Folkehøgskole.   

Vi har også i år mottatt mange henvendelser fra studenter ved ulike universiteter som ønsker å skrive masteroppgave innen feltet skeiv historie. Skeivt arkiv har bidratt med råd og veiledning når det gjelder hvilke prosjekter som er gjennomførbare med tanke på hva som finnes av dokumentasjon og arkivmateriale ved Skeivt arkiv og ved andre arkiver og institusjoner.  

Som et ledd i Skeivt arkivs mandat om å fremme skeiv historie som felt for undervisning og forskning, har vi også i år delt ut masterstipend. Det kom i 2023 inn åtte søknader, en økning fra tidligere år. Årets to stipender går til et masterprosjekt om hvordan transpersoner har vært fremstilt i norsk offentlighet fra 1952 til 2011, og et masterprosjekt om fokus på LHBT-rettigheter i norsk bistandsarbeid. Det er flott å se en stadig tilvekst av masterprosjekter på fagfeltet.

Formidling 

Skeivt arkiv har også i 2023 bidratt med en rekke populærvitenskapelige artikler og formidlende tekster. Vi har levert tre artikler til Aftenposten Historie hvorav den ene ble publisert i høst mens de to andre kommer våren 2024.  Videre har vi publisert flere artikler i UiBs internavis På Høyden, under fanen "Spesialglimt", og Rafto har skrevet artikkel om skeiv muntlig historie for medlemsbladet Arkivråd. Gjennom året har vi publisert 34 nye tekster på Skeivopedia.  

Vi har også hatt mange besøk og omvisninger i arkivet, blant annet fra  Nynorsk kultursentrum, studenter fra St. Olafs College USA, Kystmuseet Sogn og Fjordane, Senter for kjønnsforskning ved UiA, og besøk av delegasjoner av folk som jobber med å etablere skeive arkiver i både Litauen og Romania. Gjennom prosjektet som finansierte studiebesøket fra rumenske organisasjoner og arkivinitiativ, hørte det med et gjenbesøk, og noen av oss reiste derfor til Romania for et besøk i høst. 

Dekanatet ved Humanistisk fakultet ved Camilla Brautaset og Kim Rune Haugen kom på besøk i februar, og rektoratet på UiB, ved Benedicte Carlsen og Pinar Heggernes, kom på omvising og samtale i april.  

Vi har hatt flere presentasjoner og foredrag for andre. Blant annet har Jordåen snakket om Skeiv bergenshistorie ved Bergen Sjøfartsmuseum, og om Kilder til skeiv slektshistorie for slektsforskere. I mars deltok Bjørn Andre Widvey på arrangement på Haugesund Folkebibliotek i en serie om psykisk helse var tema skam. Fra arkivet presenterte vi historier om sykeliggjøring og diagnostisering av skeiv helse og liv.

Gjennom året har vi deltatt på flere pride-arrangement. I mai var Grønstad i samtale med Jarl Wåge under Bygdepride i Volda. I juni var det Regnbuedagene i Bergen. Skeivt arkiv hadde et arrangement om psykisk helse blant unge skeive i samarbeid med Alrek helseklynge. Arrangementet bestod av forskjellige presentasjoner av forskning på feltet, innledet og moderert av Skeivt arkiv.  

Under Oslo Pride hadde vi flere uformelle møter med samarbeidspartnere og var også invitert til regjeringens årlige mottakelse. Vi hadde også et godt besøkt arrangement på Legenes Hus. Tema var funn og forskning Runar Jordåen har gjort rundt den nevnte historien til Karl Nervik og Johan Schjølberg. Under Trondheim Pride i september hadde vi arrangement i samarbeid med Justismuseet. Tema også her var funn og forskning rundt Karl Nervik og Johan Schjølberg.

Under Arendalsuken i august hadde vi to arrangementer i samarbeid med Norges museumsforbund. Faglig leder Line Førre Grønstad deltok i panelsamtale på Kuben med tema “Bunad for alle?” og Bjørn André Widvey ledet arrangementet på veteranbåten Gamle Oksøy om “Trans i arkivet”.  

Både i august og i september hadde vi skeive byvandringer for grupper med deltakere fra henholdsvis Leksikografikonferansen og IKAH-konferansen (Interkommunalt arkiv Hordaland).  

Under Runar Jordåens gjesteopphold på vårt søskenarkiv QWIEN – Zentrum für queere Geschichte i Wien i oktober og november, presenterte han Skeivt arkiv samt eksempler fra egen forskning for de arkivansatte og forskere knyttet til arkivet. Under oppholdet var han også til stede på en konferanse om skeive fanger i konsentrasjonsleirene på Minnestedet for konsentrasjonsleiren Mauthausen samt på åpningen av Ruth Maier-biblioteket hos organisasjonen HOSI Wien. Jordåen besøkte også Háttér-arkivet i Budapest.  

På ettårsdagen for terroren i Oslo åpnet vi en utstilling basert på deler av minnematerialet på Universitetsbiblioteket i Bergen.  

Bibliotek 

I tillegg til at vi har fått inn bøker, tidsskrifter og andre trykksaker sammen med arkivmateriale som er donert, har vi også i år kjøpt inn både antikvariske og nye bøker.   

En del av Skeivt arkivs bibliotek har siden 2022 vært tilgjengelig som utlånssamling på Universitetsbiblioteket i Bergen (Bibliotek for Humaniora, Haakon Sheteligs plass 7). I tillegg er Skeivt arkivs referansesamling og antikvariske samling tilgjengelig for lesesalslån i våre lokaler.  

I flere av arkivene som er mottatt i år er det dessuten også viktige samlinger av bøker og andre trykksaker.   

Skeivt arkiv har den mest komplette samlingen av skeive tidsskrifter i Norge. Mange av tidsskriftene har kommet inn som del av arkiver innimellom annet arkivmateriale, slik at vi har manglet en skikkelig oversikt. Arbeidet med å systematisere og gjøre denne samlingen tilgjengelig har for alvor kommet i gang i 2023, og arbeidet vil bli fullført i 2024.  

Samarbeid og nettverk 

Skeivt kulturår i 2022 førte til styrking av eksisterende kontakter i ABM-sektoren og til etablering av nye. Fruktene av dette viser igjen også i år, og vi har hatt tett kontakt med institusjoner som Polarmuseet, Bergen Sjøfartsmuseum, Museene i Akershus (Grinimuseet) og Nasjonalbiblioteket.  

Skeivt arkiv har også i 2023 vært med i den internasjonale komiteen for LGBTQ+ History Months. Komiteen består av representanter fra 21 land verden over, både fra det akademiske og det frivillige feltet. Målet med arbeidet er å etablere kontakter på tvers og dra nytte av hverandres erfaringer. 

Vi har videre fortsatt samarbeidet med Bergen internasjonale filmfestival, som også i 2023 hadde en rekke skeive filmer på programmet. Sammen med skeive organisasjoner i Bergen var Skeivt arkiv medarrangør for et fint kveldsarrangement som samlet et stort og filminteressert publikum. 

Videre er vi med i ulike privatarkivnettverk, både nasjonale og lokale. Skeivt arkiv deltar i referansegruppen til arbeidet med bevaringsplan for privatarkiv i Vestland fylke. 

I det nevnte nordiske samarbeidsprosjektet for skeive arkiv (NNAQH) har det vært arrangert en rekke digitale møter, og prosjektets første fysiske møte og åpne seminar fant sted i Helsingfors 10. og 11. oktober med deltakere fra Island, Norge, Danmark, Sverige, Finland, Estland, Litauen og Wales NNAQH ▰ Blog: NNAQH's Helsinki Summit | Skeivt arkiv. Vi forbereder nå den neste fysiske samlingen, som finner sted i Bergen med Skeivt arkiv som arrangør og vertskap 19. og 20. april. 

Gjennom oppholdet i Wien i oktober og november har vi etablert gode kontakter som sannsynligvis vil føre til videre samarbeid og utveksling både med miljøet i Wien og med andre arkiver og prosjekter i det tyskspråklige området. Det er viktig for Skeivt arkiv å ha tette bånd til andre som jobber med skeive arkiver internasjonalt. Det er et felt i vekst med stor interesse fra både studenter, forskere og offentligheten generelt, men mange steder er arkivene dårlig finansiert og møter til dels motstand fra myndighetene.  

Sosiale medier 

2023 skulle være året der vi gjorde oss gjeldende på Tik tok. Et stort og ungt publikum er å finne på denne plattformen, men det har vist seg å være krevende å holde oppe trykket i denne kanalen. Likevel har vi noen oppmuntrende tall å vise til i året som er gått. Mens vi leter etter en enkel og effektiv produksjonsform, har vi publisert 23 korte videoer som forteller fra den skeive historien. Sju av disse har passert 10 000 visninger, mens to nærmer seg 40 000. Dette er spennende tall fordi dette er unge mennesker som ikke har hørt om Skeivt arkiv før.  

De “tradisjonelle” sosiale mediene, Instagram og Facebook, lar oss bygge en skare av følgere som vi når ut til med våre poster. Facebook oppgir vår rekkevidde til å være 275 000, mens Instagram oppgir 16 000. I disse tallene ligger folk som ser flere av våre poster. Facebook-følgere er nå kommet opp i 5839, opp ca 300 fra i fjor. Vår aktivitet på Instagram treffer et yngre publikum enn på Facebook.  Vi har her hatt en liten økning på 100 følgere, til 3122. 

På Youtube hadde vi ca 20 000 avspillinger, omtrent som i 2022. Den mest sette videoen er fra 2017, der Arnfinn Nordbø forteller om sine erfaringer med religion og homofili. Nesten 75% av visningene kommer fra seerens surfing på Youtube og forslag gjort av Youtube på bakgrunn av seerens tidligere aktivitet. I denne kanalen lever tidligere produserte videoer sitt eget liv og bidrar til de hyggelige tallene.

Vi har i dag 44 podkastepisoder som ligger ute for avspilling. Krav om tilgjengelighet også for hørselshemmede er oppfylt for episoder publisert i år. Enkelte eldre episoder er også transkribert, men det har vært vanskelig å prioritere dette arbeidet. I 2023 har vi hatt 5294 avspillinger, opp over tusen fra 2022. 

Ansatte

Fram til mai hadde vi Siv Mar Taule hos oss som vikar og som prosjektmedarbeider. Silje Røstøen har, ved hjelp av prosjektmidler, fått forlenget sin stilling knyttet til ordning av LLH-arkivet (Fri-arkivet) fram til oktober 2024. Jostein Albrigtsen Aspelund har vært praktikant ved Skeivt arkiv gjennom 2023, og blant annet jobbet med publikumsmottak og digitalisering av tidsskrifter. Jostein blir med oss videre inn i 2024. I sommer hadde vi Stine Medås hos oss som praktikant. Katharina Amalie Langerud har vært praktikant høsten 2023, og arbeidet for Skeivt arkiv og for Manuskript- og librarsamlingen, som også er del av Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket. Langerud blir med videre inn i 2024. 

Ved årsslutt bestod Skeivt arkiv av sju faste ansatte, ansatt i til sammen 6,4 årsverk. I tillegg har vi altså en prosjektmedarbeider og to praktikanter som blir med oss videre inn i 2024. 

Mandatet til Rådgivingsgruppa til Skeivt arkiv ble på starten av året 2023 fornyet for to nye år, altså ut 2024. Bortsett fra ett medlem ble alle værende. Den nye gruppa består av leder Guri Rørtveit (Instituttleder, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB), Tone Hellesund (professor, AHKR, UiB), Anne Aune (fagdirektør, Arkivverket) og Liv Ramskjær (generalsekretær Norges Museumsforbund). Hanne Lyseth, leder for Skeiv verden, er kommet inn som representant for de skeive bevegelsene. Lyseth har erstattet Inge Alexander Gjestvang (leder i FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold). Fra Universitetsbiblioteket har Spesialsamlingenes seksjonsleder Bjørn Arvid Bagge møtt. Fra Skeivt arkiv har faglig leder møtt. I tillegg har Heidi Rohde Rafto deltatt. 

Takk!  

Takk til alle som gjennom året har donert arkiver, invitert til arrangementer, besøkt lesesalen; til samarbeidspartnere, støttespillere, kolleger og følgere! Å samle inn, dokumentere og formidle skeiv historie er utrolig spennende, og engasjementet vi møter gir energi og inspirasjon til å fortsette dette viktige arbeidet. 

Skeivt arkiv i media

Skeivt arkiv er nevnt i 76 medieoppslag dette året, ifølge Atekst. Det er en stor nedgang fra Skeivt kulturår 2022, da vi ble nevnt i 256 oppslag. 

Et utvalg artikler: 

Kanskje jeg har gravd for lite i fortida, og har vært for lite på Skeivt arkiv her i Bergen, men jeg merker at jeg blir sjokkert. Blikk, 25. 11 2023. 
«Sekulær saligkåring til stryk. Forsking med utgangspunkt i Skeivt arkiv. Det passar ikkje å hylla Kim Friele i skulebøkene til norske barn.» Dagen, 7. 11 2023. 
Nå kan ekteskapskartet bli helt annerledes. Nrk.no, 20. 04. 2023 
Karl og Johan for alltid. Nrk.no 29. 10. 2023 
– Treng meir forsking. Aftenposten 19. 09. 2023 
Stiller ut minnesamling etter Pride-terroren. NRK 25. 06. 2023