Emily Skidmore: True Sex

I boken True Sex - The Lives of Trans Men at the Turn of the Twentieth Century (2017) utforsker Emily Skidmore mediefortellinger om transmenn som ble "avslørt" som biologiske kvinner. 

Emily Skidmore er professor i historie ved Texas Tech Universuty. I en podcast fra New Books Network, Politics & Society (23.11.2019) forteller hun om hvordan hun fant veien til forskningsfeltet transhistorie.

Skidmore tok sin bachelorgrad ved Macalester College i Minnesota, hvor det skeive miljøet var svært synlig på campus, og det var en selvfølge at spørsmål om kjønn, seksualitet, klasse og lignende ble trukket inn i undervisningen. Da hun tok fatt på mastergraden ved University of Illinois tok hun for gitt at denne bevisstheten var en del av historiefaget, men ble skuffet. Frustrasjonen over at historiefaget ikke var som hun hadde forventet gikk over i en vilje til selv å gå inn i fagfeltet og bidra til synliggjøring av marginaliserte grupper. Hun så på seg selv som en aktivist, og det å løfte frem skeiv historie ble en form for aktivisme. Transhistorie har vært hennes fokus helt fra begynnelsen av mastergradsstudiene.

Velintegrerte i lokalsamfunnet

At aviser er blitt digitalisert i stort omfang gjennom de siste årene gjorde en studie som dette mulig. Ved å søke bredt på termer som dressed like a man i både nasjonale og lokale amerikanske aviser fant Skidmore frem til 86 saker som omhandlet «menn avslørt som biologiske kvinner» i perioden 1870-1930. Dette var saker som vakte oppsikt internasjonalt, og flere fant veien til norske aviser. Skidmore går i denne boken i dybden på 16 av dem.

Ved å se på lokalaviser så vel som nasjonale aviser, kunne Skidmore følge hvordan narrativene ofte endret karakter fra den lokale konteksten til den nasjonale. Funnene hennes viser at omtalen var langt mer positiv lokalt. Her ble de aktuelle personene gjerne omtalt som hardtarbeidende, ordentlige menn, velintegrerte i lokalsamfunnet. Deres valg om å kle seg i mannsklær ble møtt med forståelse, og de ble tillagt gode intensjoner; de hadde gjort det for å kunne forsørge seg selv, for å kunne beskytte en kvinne som trengte det. Potensiell problematisk sammekjønnsseksualitet ble ikke tematisert. I nasjonale aviser ble derimot sjokk-aspektet ved avsløringene ofte det mest sentrale.

Disse mediesakene viser at det fantes skeive, kjønns-overskridende liv også i mindre lokalsamfunn, og utfordrer oppfatningen av at skeiv historie først og fremst er urban historie. Personene omtalt i True Sex søkte seg ikke til skeive fellesskap, men etablerte seg på mindre steder og lyktes med å passere som helt alminnelige, kjønnsrollekonforme menn. De hadde typiske mannsyrker og mannlige interesser, de stemte ved valg, og flere av dem giftet seg med kvinner.

Identiteter og begreper

Skidmore omtaler personene i boken med den nyere termen «transmenn», som ikke på noen måte var i bruk da de selv levde. Begrepsbruken begrunnes med at «trans» her viser til transisjonen fra å bli tilskrevet kvinnekjønn ved fødsel, til å ta en mannlig identitet og passere som mann. Hvordan disse personene selv identifiserte seg, vet man lite om. I de fleste tilfellene var det først etter et dødsfall at det ble oppdaget at den avdøde mannen hadde kvinnelig anatomi. I de tilfellene «avsløringen» skjer mens vedkommende lever, og personen selv uttaler seg om saken, er begrunnelsene som blir gitt ulike. Motivet for valg av forklaring kan jo være knyttet til et ønske om å vekke mest mulig forståelse, og begrense negative reaksjoner. Men om vi skal ta personene på ordet, er det flere av dem som kan ha hatt andre grunner enn en opplevd mannlig identitet til å velge å framstå som menn. Jack Garland skal ha sagt at han deltok i krigføring, og da fant det mer hensiktsmessig å gå i mannsklær (Skidmore 2017: 109). Willie Ray sto selv frem som kvinne under en rettsak, og oppga det å kunne gjøre mannsarbeid for å skaffe seg en inntekt, som årsaken til å ha utgitt seg for å være mann (Ibid.:60).

Skidmore drøfter årsakene til at flere av personene valgte å inngå ekteskap, til tross for at dette kunne øke faren for å bli oppdaget. Å kle seg i klær tilknyttet det motsatte kjønn var ikke nødvendigvis illegalt, men å inngå ekteskap med falsk identitet var definitivt det. Likevel var det altså flere som tok sjansen på å gifte seg med kvinner – noen ikke bare én gang, men flere. Muligheten til å få en juridisk dokumentasjon på å være mann, og at den mannlige identiteten da ville bli tatt for gitt av andre, blir løftet frem som sannsynlige årsaker. En årsak Skidmore ikke peker på, men som også fremstår som mulig, er ønsket om å dele livet med en person man er glad i - der begge parter er fullt klar over at de begge er biologiske kvinner. Der man tar sjansen på å bli avslørt - og med det kunne få hele grunnlaget for sitt liv og sin identitet revet bort – for kjærligheten.  

Kanskje kan Skidmores bok ses ikke bare som en studie av "transmenn", men også av "lesbiske kvinner som passerte som menn"?  

True Sex. The Lives of Trans Men at the Turn of the Twentieth Century ble godt mottatt, og vant i 2018 PROSE Award i kategorien U.S. History.

Den er tilgjengelig både fysisk og digitalt fra Universitetsbiblioteket i Bergen.