Olaf Aastebøl med "venner" – et skeivt fotografi?

Teksten i museets fotoarkiv – "Olaf Aastebøl med 'venner'" – ansporet til videre søk: Hvorfor var Olaf Aastebøls "venner" satt i anførselstegn?

Anno museum i Kongsvinger-regionen har ei mappe med åtte bildefiler merket med Olaf Aastebøl. Han levde fra 1890 til 1935 og var fra Eidskog. Jeg festet meg ved noen av bildene som jeg syntes hadde noe skeivt ved seg.

I likhet med mange andre bilder i samme arkiv var opplysningene knappe. Mannens vita var likevel lett tilgjengelige, og fra bygdeboka for Eidskog kan det slås fast at han vokste opp som yngst i en søskenflokk på seks, i tillegg til at han hadde ei fostersøster. Til tross for at han var yngst, tok han over garden i 1921. I 1930 giftet han seg med Johanne Mathisen fra Haugesund, og de fikk sønnen Meinich året etter. Allerede i 1936 døde Olaf Aastebøl, og kona tok med seg sønnen og flyttet tilbake til Haugesund.[1]

Særlig ett av bildene signaliserer noe helt annet enn en heterofil orientering. Der sitter Olaf Aastebøl med armene omkring to andre menn. Bildet skiller seg ut fra alle andre i museets fotosamling. For meg signaliserer det fyll, hytteliv og homoerotikk. En enkel kommentar ble ført inn da fotografiet, som museet fikk låne av sønnen Meinich i 2010, ble skannet og registrert: «Olaf Aastebøl m/‘Venner’». Bruken av ordet venner i anførselstegn gjorde meg nysgjerrig.

Den homoseksuelle mannens tid

Familiefortellingene om denne mannen er rike, men sørgelige. Han beskrives som en bortskjemt attpåklatt, han levde over evne og satte seg i stor gjeld. Han omtales som homofil, og under alkoholpåvirkning skapte han utrygghet i hjemmet. Han tok sitt eget liv med et skudd i panna, utført på låven hjemme på garden. Kona stelte han og forsøkte å dekke over. Tidspunktet for sjølmordet var nøye valgt; han var anmeldt for homoseksuelle handlinger og skulle framstilles for retten den dagen.[2] Det er utvilsomt en personlig tragedie bildene er med på å formidle.

Mennene Olaf Aastebøl omgir seg med på flere av bildene har hittil forblitt anonyme. En enkelt kommentar som følger et av bildene med hyttemotiv, leder likevel til en annen mann. «Blokkhytta» står det, og i bygdeboka oppgir historiker Jorunn Engen at hytta, som fortsatt står ved den nedlagte husmannsplassen Sjølia ved Ingelsrudsjøen, kalles Block-hytta fordi den ble reist av Jens Block i 1920-åra.[3]

Eiendommen hørte til garden Olaf Aastebøl tok over i 1921, og det må ha vært han som lot Jens Block bygge hytte der. Det har ikke lykkes meg å finne igjen Jens Block på noen av Olaf Aastebøls bilder, men forholdet må ha vært nært ettersom eidskogingen lot den jevngamle mannen bygge hytte på eiendommen sin. Bildene fra hytta bygger med sine homoerotiske undertoner likevel opp under en hypotese om at det også kan ha vært et seksuelt forhold mellom de to mennene. En voksen, gift mann som i 1930-åra lar seg fotografere i intim kontakt med andre menn på hytta, bryter i alle fall med normene for forventet atferd.

[1] Engen 1985.

[2] Meddelt av Ingun Aastebøl. Rettssaken som ikke ble noe av er også omtalt i Indlandsposten, 13. mars 1936, s. 2. Takk også til Olaf Aastebøls barnebarn, Knut Meinich Aastebøl.

[3] Engen 1985, 52.