Husrom og hjerterom - Erling Næss (1895-1992)

"Mor i nøden"

Selv mente Erling "avholdet" fra kvinner og alkohol var grunnen til hans høye alder og skarpe hukommelse, da jeg intervjuet ham for avisa Fritt Fram i 1990.

Skal en tro lokalpressen i Sogn og Fjordane der han vokste opp, så var Erling Næss (3.8.1895-12.7.1992) en strevsom og energisk person. Han meklet ofte og besøkte folk som satt i fengsel. For avholdsarbeidet tok han mange tak og var med i Verneforeningen for unge som var kommet på kant med samfunnet.

Erling hjalp mange. Kanskje ikke så rart at han fikk tilnavnet "Mor i nøden" av sine egne.

- I dag er det de færreste som skylder meg penger, fortalte Erling to år før sin død.

Han hadde lånt en fyr en 10-kroning og det var en stor sum den gangen. Dette spredde seg i miljøet: - Å Gud. Jeg har fått låne en 10-kroning av en helt skjønn fyr”. Etter dette fikk Erling navnet «Mor i nøden» og det hang ved ham siden.

Fattigdom og oppvekst på Vestlandet

Erling Næss sitt 97 år lange liv er spennende, ikke minst fordi hans personlige klassereise fra husmannssønn i Ytre Sogn til velstående gårdeier med 12 eiendommer, gikk parallelt med homofiles klassereise fra stinkende pissoarer til organisert homobevegelse og formelle rettigheter.

Erling kom fra Vestlandet til Kristiania som seksuell flyktning, bort fra dyp fattigdom, og kanskje også for å komme unna en lei stemor.

Han er født på morens hjemsted i Balestrand som nummer fire av sju søsken. Men familien flyttet tidlig til farens hjemsted på Kjørevika i Hyllestad, på gården Næss, der gutten vokste opp.

Faren Ivar Monsen Næss var husmann med seks kuer, noen høns, geiter og en hest. Uthuset i midten til venstre i bildet var hjem for ni personer. Varme fikk de fra husdyrene vegg i vegg. Utenfor hadde de en ovn for matlaging.

Moren, Lukrits Hansdatter, døde da Erling var 13 år gammel. Den nye stemoren skal ikke ha vært snill med barna og Erling rømte som 14-åring gjennom takluka og tok fylkesbåtene til Skjerjehamn sør for Sognefjorden. Der trivdes han ikke og turen gikk videre til Bergen.

15 år gammel viser arkivene at Erling var satt til forpleining på nabogården som "offentlig understøttet" og året etter meldte han flytting til Gulen.

Via Rjukan til Kristiania

Visshet om sin seksuelle legning fikk han 17 år gammel etter at han hadde flyttet til Rjukan. Badet på fabrikken der han jobbet var full av nakne mannfolk, og han merket for første gang denne herlige og merkelige følelsen av hva som var riktig for ham.

Erling trodde han var den eneste i verden med slike følelser, helt til han traff en kar med samme interesse som seg selv. Det var på en skysstasjon der han skulle overnatte. Han skulle dele værelse med en annen mann i et rom der det bare var én seng. Erling tilbød seg å ligge på gulvet, men fikk straks tilbud om å dele seng. «Du kan vel ligge ved siden av meg». Etter en halv time var det kontakt mellom dem.

- Det var jo en utrolig følelse, fortalte Erling. Men etterpå ble jeg nervøs. Jeg trodde at hele verden visste om det som hadde skjedd.

Erling fortalte meg at han flyttet til Kristiania i 1915, men arkivene viser flyttemelding til Sofies gate 10 ved Bislett i Oslo allerede 14. april 1913.

For mange var det tøffe økonomiske tider og av arkivet fra fattigstyret fremgår det at Erling var midlertidig understøttet så sent som i 1922.

1._erlng_nass_75_aer.png

Fra sjokoladeforhandler til huseier

Sving på økonomien ble det først da Erling startet Frugt & Chokoladeforretning i Pilestredet 29 i 1918. Denne drev han i sju år. På 1930-tallet hadde han i alt tre forretninger.

Etter hvert tjente han såpass at han kunne kjøpe opp bygårder. På det meste hadde han ialt 12 eiendommer.

- Man kunne få en bygård for 15 000 kroner den gangen, forteller Erling. Det var ingen formue å tjene på leieinntektene. En stor to-roms møblert leilighet kunne koste 33 kroner i måneden. Arbeidsdagen var gjerne 16-18 timer.

Én av disse gårdene var Dalsbergstien 21, der Næss drev hospits i 28 år fra 1930. Han kunne ha 69 gjester på det meste.

- Etter å ha bodd der i åtte dager slo vi av ti prosent på leien. Det var stor mangel på både jobber og boliger den gangen, sier Erling.

- Hos meg kunne de bo i fire uker, og måtte deretter flytte til et annet sted for å følge loven. Ofte flyttet de tilbake igjen til meg senere. Her bodde alle slags folk, også flere politimenn.

- Mange homofile bodde hos meg gjennom tidene. Ofte skrev de til meg etter at de hadde flyttet ut og fortalte om sin legning. Vi måtte ligge veldig lavt i terrenget. Én gang kom en mann, antagelig fra politiet på døren og spurte om hva slags folk det var som bodde her. Jeg viste ham rundt, blant annet politiuniformene som hang i entréen. Antagelig skulle han advare meg.

Erling Næss har ingen direkte etterkommere, men kanskje ble de homofile og folk som hadde kommet skjevt ut i livet, hans barn.

På 75-årsdagen skrev Sogn Dagblad:

- Erling Næss finner alltid en unnskyldning for de som er kommet på kant med samfunnet. "Forsøk å finne årsaken til det onde - prøv dem med det gode, ingen er håpløse, la oss føre dem på rett vei". Det er Næss sitt valgspråk.

For mange ble Erling Næss virkelig en "Mor i nøden". Med sin varmestue for frosne nattevandrere fungerte Bislett hospits nærmest som et uoffisielt homohus gjennom 28 år.

Les mer om Erling Næss’ rolle ved opprettelsen av en norsk homo-organisasjon i 1950.

Erling Næss døde i 1992, to år etter at jeg intervjuet ham. Han er gravlagt på Bekkelaget kirkegård sammen med etterkommere av Erlings yngste søster Lydia.

I tredje del av denne serien kan vi lese om den homoseksuelle subkulturen i Norge, som kanskje oppsto tidligere enn det som hittil har vært mulig å dokumentere.

Apropos: 

Erling Næss var sprek til det siste og typisk glad i å gå. 94 år gammel skulle han hylles på Edderkoppen teater under Skeive dager i Oslo. Jeg spurte: - Hvordan kom du deg hit? Tok du drosje?

- Nei, jeg spaserte, svarte Erling. Han hadde gått på sine ben hele veien fra St. Hanshaugen til St. Olavs plass, og jammen gikk han hele veien hjem igjen også.. i oppoverbakke.