En late bloomer på vei ut

I fjor fylte jeg 51. Og det var det året jeg fant ut at jeg var skeiv. Jeg hadde gått til psykolog pga. en vanskelig oppvekst med vold og overgrep, og etterhvert som jeg ble bedre og fikk overskudd til meg selv, oppdaget jeg at jeg kikket både en og to ganger etter en kvinnelig kollega. Det var helt umulig å tro at disse følelsene var ekte. Men på et kurs lente en kvinne
seg tett inntil meg, og i løpet av et sekund var det som å stå i brann. Jeg hadde aldri kjent på slike følelser før, og da en skeiv kvinne uventet kysset meg, trodde jeg at «boblen» skulle sprekke og at det skulle kjennes ekkelt ut. Men det var fantastisk! Det var så fint og mykt og det føltes endelig helt riktig! Og selv lette berøringer tente en glød som jeg ikke trodde var mulig.

Likevel har følelsen av skam og oppvekstens beskrivelse av denne type kjærlighet som en perversitet og sodomi, lenge ført til fornektelse. Men jeg har nå akseptert at slik er jeg.

Lykken over å oppdage hvordan det føles å være nær en kvinne man er forelsket i (selv om man må vente), har vært litt vanskelig å dele - og det har vist seg å være vanskelig for andre å forstå. Det gikk fint å komme ut til de aller nærmeste. Men min beste venninne, som jeg fortalte dette til, skjønte ikke at jeg ville gå fra mannen min. Trengte jeg virkelig å leve dette ut? Jeg hadde det jo så fint som gift. Og det viste seg å være den gjengse oppfatning. Mannen min og jeg bor ennå sammen og er som alltid gode venner, men det er så lenge jeg ikke forteller dette til noen og selvsagt ikke lever det ut. Jeg er jo forferdelig lei for at dette skulle skje oss, men jeg tror ikke jeg vil klare å leve lenger i skjul. Det oppleves som en veldig belastning å ikke være ærlig ved at vi fremstår som ektepar. Og selv om jeg ikke kommer til å gå fremst i pridetoget, vil jeg ikke gjemme meg mer. Psykologen min støtter (og dytter) meg tålmodig fremover og jeg har oppsøkt et skeivt fellesskap - en utrolig fin gjeng som gjør at jeg ønsker å stå i dette selv om det er vanskelig akkurat nå.