Arbeiderklassekultur og homoseksualitet

Med Masculinity, Class and Same-Sex Desire in Industrial England, 1895-1957 har historiker Helen Smith undersøkt dette spørsmålet, med Nord-England som geografisk ramme. Kildene omfatter rettsmateriale, personlige tekster, medieoppslag og muntlig historie. 

Det finnes flere studier som omfatter mannlige homofile i Storbritannia på første halvdel av 1900-tallet, men disse har vært knyttet til storbyer. Smith finner at når det gjelder homoseksualitet er det en annen kultur gjør seg gjeldende blant arbeiderklassen i Nord-England. 

Hun beskriver et samfunn der menn lever tett sammen, i fysisk krevende yrker, der de er nært på hverandres kropper. Livet er generelt kjønnssegregert, der menn i stor grad omgås andre menn, på fritiden så vel som i arbeidslivet. 

Sex mellom menn ble ikke avkriminalisert i England før i 1967. Det fremgår imidlertid fra Smiths kildemateriale at politiet virker til å ha vært lite interessert i å ta tak i saker som dette. Det var også vanskelig å få folk til å anmelde eller vitne mot personer som forbrøt seg mot denne loven, eller åpenlyst forsøkte seg på å gjøre det. Skepsisen til at politiet og øvrigheten skulle blande seg inn i den private sfæren virker til å ha vært sterkere enn ønsket om at de som praktiserte homoseksualitet skulle bli straffeforfulgt. 

Det finnes absolutt straffesaker fra denne perioden der menn ble dømt for homoseksualitet, men det ser ut til å ha vært toppen av et isfjell. Langt flere saker var kjent i lokalsamfunn og også for politiet, uten å føre til straffeforfølgelse og dom. 

I følge Smith var homoseksuell praksis overraskende utbredt i den nord-engelske arbeiderklassekulturen - uten å stå i motsetning til forventningen om å gifte seg og etablere familie. Så lenge menn var godt integrert i arbeiderfellesskapet, med den fysiske styrken og tradisjonelle maskuliniteten disse yrkene innebar, var ikke homoseksualitet noe som førte til stigma og ekskludering. Før prevensjon var tilgjengelig var sex med kvinner før ekteskapet riskabelt og kunne få store konsekvenser, mens sex med menn kunne oppfattes som ukomplisert, en del av et arbeids- og kameratslig felleskap.

Helen Smith viser at heller ikke en akademiker og innflytter som forfatteren Edward Carpenter ble ekskludert eller uglesett i lokalsamfunnet. Etter en oppvekst i privilgerte og urbane kretser som gjorde ham usikker på sin seksualitet, fant han lykken blant arbeiderklassemenn i Nord-England. I en skitten og forurenset by som Sheffield opplevde han folk som varme, gjestfrie og fordomsfrie. Mens andre velstående menn betalte for sex i London, hadde Carpenter en lang rekke partnere uten at det var noen form for betaling involvert. 

Senere, rundt 1970, skulle homoseksuell identitet bli så utbredt og kjent at det ikke var mulig å fortsette med en slik navnløs praksis på samme måte. 

For videre forskning i en norsk kontekst kan det være interessant å se på arbeiderminnesamlingen ved Norsk folkemuseum, som ble samlet inn på 1950-tallet og dokumenterer livsminner tilbake til sent 1800-tall. Gruvesamfunn på Svalbard kan kanskje også være en mannskultur verdt å se på i denne sammenheng. Innen norsk arbeiderhistorie har fokuset gjerne vært på fagforening, parti og ideologi, og mindre på mentalitetshistorie.  

Masculinity, Class and Same-Sex Desire in Industrial England, 1895-1957 er digitalt tilgjengelig for utlån.