Å gjøre kjønn og etnisitet feil: Om læstadianisme, samer og skeivhet i Nord-Troms.

Sjøsamer på fiske i Lerresfjord, 1882. Foto: Sophus Tromholt/Universitetesbiblioteket i Bergen
Sjøsamer på fiske i Lerresfjord, 1882. Foto: Sophus Tromholt/Universitetsbiblioteket i Bergen.
Sammendrag av bokkapittel "Å gjøre kjønn og etnisitet feil" publisert i antologi "Skeiv lokalhistorie. Kulturhistoriske perspektiver på sammekjønnsrelasjoner og kjønnsoverskridelser".

Teksten handler om kompliserte identiteter i nord. Jeg forteller om sjøsamisk historie og samfunn, om læstadianisme og om å bryte med normaliteten og normativiteten på flere måter. Jeg argumenterer for at det er viktig å se på sammenhengen mellom forskjellige størrelser for å forstå den skeive historien i området. Det betyr her at geografi, det mangfoldige samiske samfunnet, fornorskning, religion og kjønn alle spiller inn. Nord-Troms er – eller har tradisjonelt vært – utkant både i en norsk og en samisk sammenheng.

Fornorskninga slo hardt og endra det sjøsamiske samfunnet i regionen gjennomgående, mange slutta å være samer. Læstadianismen er og har vært viktig og tvetydig. Den har gitt rom for annerledeshet og samisk og kvensk språk. Den har etter hvert bidratt til fornorskning.

Læstadianismen er også, som konservativ kristendom ofte er, bærer av en patriarkalsk kjønnsideologi. Dette får uttrykk i synet på kjønn og seksualitet. Gjennomgående har læstadianske ledere omtalt likekjønnsseksualitet i svært negative ordelag.

Samtidig er de samiske samfunnene nå i ferd med å endres. En viktig del av dette er fordi de patriarkalske og heteronormative strukturene i Sápmi blir utfordra av samfunnsendringer og av at skeive i Sápmi blir mer synlige. Dermed er fortellingene om skeive Sápmi og Nord-Troms i ferd med å bli kjente fortellinger. Likevel: For skeive samer i nord kan prosessen med å bryte med normativiteten være sammensatt fordi den gjerne er både norsk og streit.