Kysset som fikk snøen til å smelte

Den lettleste boken Kysset som fikk snøen til å smelte (1991) av Tor Fretheim skildrer en tenårings følelsesliv på en empatisk måte. Leserne får innsikt i Peders liv idet han forelsker seg i Stian, den nyinnflyttede gutten i femte etasje. Cecilie, Peders barndomsvenninne som lærte ham å kysse, forelsker seg også i Stian. Dette medfører sjalusi. Fortellingen skildrer hvordan forelskelse kan føles godt, men også nervepirrende – som et sug i magen:

Han så på meg enda en gang.
Men nå var det bare et øyeblikk om å gjøre.
Jeg kjente hvor varm jeg ble i hendene.
Suget i magen kom tilbake.
Det var en merkelig følelse. Et eller annet
jeg ikke hadde kjent før.
(Fretheim 1991, 18).

En anmelder i Lofotposten påstod det kan være vanskelig å skildre ungdomsforelskelse mellom en gutt og en jente, men at det må være enda vanskeligere å skulle skildre en forelskelse mellom to gutter. Anmelderen konkluderte med at Fretheim klarte dette på en god måte (Lillevik 1992, 16).

I Moss Dagblad kunne en annen anmelder fortelle at boken tok for seg det vanskelige temaet å forstå at man er homofil, og fastslo “[b]okens styrke er undringen og konstateringen av egne opplevelser, uten overproblematisering og overdramatisering.” (Bakke 1991, 17).

Fretheim ble tildelt Kulturdepartementets litteraturpris for boken i 1991. I sammenheng med utgivelsen stod han også fram over en hel side i Aftenposten. Da hadde han bodd sammen med sin partner Knut Thomassen Vardtun i ti år. Dette omtaler han i en reportasje i Dagsavisen Fremtiden (Hoffengh 2016, 26–29).

I Skeivt arkivs intervju med forfatteren fra 2018, opplyste han at boken var et bestillingsverk. Den skulle ha homofili som tema, være lettlest og myntet på dyslektikere. En anmelder i Dag og Tid mente boken skrevet på oppdrag “fortener langt fleire lesarar enn dei som bokstavane ulukkelegvis stokkar seg for.” (Ziener 1991, 9). Boken er rikt illustrert med tegninger av Ingun Bøhn. Fretheim fortalte at en bok beregnet for dyslektikere krever en helt spesiell måte å skrive på. Dette fant han en løsning på:

Det skulle kunne bli som en novelle. Og så kunne jeg bruke mye poesi. Og da kom stoffet, og da turte jeg å skrive det […] Det var en veldig lettelse å skrive den boken, altså (Sitat av Fretheim fra intervju med Skeivt arkiv, 2018).

Fretheim visste om flere som hadde gitt boken til søsken og foreldre for å fortelle: “Dette er om meg, jeg er homo jeg òg.” Da han reiste på turné med boken på videregående skoler, var det særlig lærere han møtte motstand fra, men også fra noen elever. Motstand fra sistnevnte tok han som uvitenhet, og han mente at de skulle få lov til å være uenige med ham, og dette kunne åpne for diskusjon rundt temaet.