Mordere

Per Knutsen var allerede en kjent forfatter av barnebøker da han høsten 1984 kom ut med romanen Mordere, hvor sitatet over er hentet fra. Denne boken var beregnet for et voksent publikum. I et intervju for avisen Fremover i sammenheng med utgivelsen, ble det påpekt at romanen i særlig grad fokuserte på den homofile kjærligheten. Knutsen ble spurt hvor mye som var basert på personlige erfaringer. Til dette svarte han følgende:

Jeg er selv homofil og vedstår meg det. Likevel må man skille mellom personlige erfaringer og det oppdiktede […] Men jeg er jo unektelig spent på reaksjonene på heimplassen når jeg går såpass direkte ut som jeg gjør. (Stenstad 1984, 18).

I Mordere får man innsyn i livene til en gruppe mennesker i et lite fiskersamfunn i Nordland på 1960-tallet. På ulikt vis er personene forbundet med hverandre, både på godt og vondt.

Forfatteren skildrer sterke følelsesliv og seksualitet rått og utilslørt. I beskrivelsene av flere av de mannlige karakterene rommes et spekter av legninger og seksualitet utover det heteronormative.

En av hovedpersonene er 39 år gamle Karl Kristian. Han er gift med Astri og har tre barn fra to ekteskap. Likevel betaler han den 15 år gamle "tatergutten" Åge for seksuelle tjenester. Ved en annen anledning kjemper han mot trangen til både å banke opp og kysse kollegaen Finn:

Karl Kristian driver ham til side og presser ham mot køya. Han vil kveles av lyst til å maltraktere ansiktet til den bråvakre rævpuleren. til å suge de bløte, runde leppene hans inn mellom tennene og bite og tygge dem i filler. (Knutsen 1984, 17).

Det kommer klart fram i romanen at Karl Kristian tiltrekkes av kvinner. Noe annet som blir tydelig er hans homofobi og kvaler rundt å være tiltrukket av samme kjønn. Leserne får blant annet innsyn i hans tanker om Finn, hvor det hentydes til Finns antatte legning.

Finn sin egenhet er så rar at den ikke må tales om. Hvis de er sanne da, de ordene intet edru menneske vil ta i sin munn. (Knutsen 1984, 9).

Karl Kristian driver med hvalfangst, og når han ser etter hval "glemmer [han] alt som før har hendt […] Det varer ett minutt eller to, så vender jævelskapen tilbake. Nå først og fremst at han forbrøt seg mot denne tatergutten […]" Videre skildres Karl Kristians tiltrekning mot Åge:

Åge sto helt nær ham, baken rundet seg bløtt og frekt nedenfor den uimotståelige svaien over korsryggen, vippet svakt opp og ned når han beveget seg. Karl Kristian måtte ta på ham. Munnen var saftig som en frukt og peikte barnslig oppover i overleppa. (Knutsen 1984, 11).

Leserne får også vite hvorfor Karl Kristian føler seg nødt til å legge Åge for hat: "Heretter kommer Karl Kristian til å forakte ham. Vi orker ikke møte de menneskene som har sett oss i all vår stakkarslighet […] som har vært vitne til våre aller laveste ydmykelser. For vår sjølrespekt si skyld er vi nødt til å legge dem for hat. " (Knutsen 1984, 11).

Finn, i kontrast til Karl Kristian, ser ut til kun å tiltrekkes av samme kjønn. Han er 19 år og involvert i et kjærlighetsforhold med Åge. Begge vet at det er farlig å treffes slik de gjør, og Finn kjenner til potensielle konsekvenser dersom han blir avslørt:

Gjennom tankene drar uhørte ting som folk gjør med sånne som ham. Fordekte små notiser i lokalavisene, sjømanns-historier fra utlandet, dystre stemmer på sein kveldstid i radioen. (Knutsen 1984, 135).

Finn har ambivalente følelser når det kommer til hjembygden sin. Omsider kommer han fram til erkjennelsen at han endrer på sannheten dersom han kun husker det negative. Gjør han det, underslår han de gode stundene, vennskapene og tryggheten ved å vokse opp på et lite sted.

Den fæle tingen er ikke å ønske seg langt vekk og aldri komme fra. Den fæle tingen er å ville vekk, men samtidig ønske å være her. Tross alt. På grunn av alt. Heime. (Knutsen 1984, 163).

Bokens tittel tjener hele tiden som et illevarslende frampek på hva som skal skje. Det er likevel vanskelig å forutsi hvilke karakterer som blir tildelt de ulike rollene i det skjebnesvangre øyeblikket.

I en anmeldelse i Nordlandsposten fra 1984 kan det leses følgende: "Sentralt står de følelsesmessige drivkreftene i menneskene, samt deres holdning til de blant oss som skiller seg ut, i dette tilfelle de homofile." (Olsen 1984, 7).

I Rana Blad kan man i en anmeldelse fra 1985 lese: "De nærgående skildringene av homoseksuelle forhold lar også romanen gi uttrykk for den nye åpenheta i homofilidebatten. Norske lesere lar seg ikke lenger provosere av slike skildringer, ser det ut for." (Myrbakk 1985, 11).

Knutsen erkjente i intervjuet i Fremover at han var forberedt på innsigelser også fra homofilt hold da det kom til bokens skildring av et homofilt kjærlighetsforhold. Han trodde likevel han var såpass hardhudet at han skulle tåle det som måtte følge, og konstaterte følgende:

At alt ikke er bare idyll, er også en del av virkeligheten mellom homofile. Derfor mener jeg å ha dekning for de sterke følelsesutladningene som kommer fram i boka. (Stenstad 1984, 18).

Knutsen ble i avisen spurt om den heftigheten som preget karakterene ikke var altfor overeksponert. Som svar forklarte han at dette hadde blitt gjort bevisst for å sette det på spissen og dramatisere, slik at leserne ikke skulle sitte uberørt tilbake etter endt lesning.

I 1985 og 1986 var romanen med i en opplesningsserie på Puddefjord Radio i ellevetiden om kvelden, etterfulgt av "Topp 10 gay disco".

Knutsen var født og oppvokst på Hamarøy, men forlot øyen som 17-åring for å gå på skole. Han flyttet til Bergen på midten av 1970-tallet og har bodde der ressten av livet. Da Mordere ble utgitt, stod han fram som homofil.

Knutsen debuterte med barneboken Gutten og ørnen i 1976. I 1982 mottok han Kritikerprisen for barneboken Gull og sølv. To ganger mottok han statens treårige arbeidsstipendium. Han ble også tildelt Kulturdepartementets Litteraturpris for sin innsats som forfatter.

Flere av bøkene til Knutsen inkluderte homofile karakterer. Ungdomsromanen Svømmersken (1994), som han ble nominert til Brageprisen for, omhandler en homofil innvandrer. Den senere boken Gamle menns elskov (2010) har også homofile karakterer.

I 2018 ble Knutsen intervjuet av Skeivt arkiv, og hele intervjuet er tilgjengelig på arkivet.