Petronelle Nielsen

Petronelle Nielsen ble født i 1797, på Stolpestad i Ringsaker. Hun var fjerde barn i en søskenflokk på syv, hvorav to døde før hun ble født. Det var like fullt en ressurssterk familie, økonomisk så vel som intellektuelt; faren var embetsmann og familien ofte vertskap for finere gjester. Petronelle ble boende hjemme hos foreldrene også etter at hun ble voksen, men hjalp mye til hos en eldre søster som hadde stiftet familie. I 1824, 27 år gammel, begynte hun å føre dagbok.

Petronelle skrev regelmessig, og dagbøkene kan fortelle om store humørsvingninger; hun lot seg lett begeistre, men var også ofte nedstemt. Hun levde med en følelse av annerledeshet, av å skille seg ut. Petronelle drømte ikke om å gifte seg, var ikke interessert i menn - tvert imot var en kjær venninnes selskap det hun satte aller mest pris på. Å være ugift ga henne en frihet hun satte høyt, og et tilbud om ekteskap avslo hun uten kvaler.

I dagbøkene beskriver Petronelle sine venninner med varme ord, og hun drømmer om dem om natten. I artikkelen “Hvem var Petronelle Nielsen?” siterer Marie Kløvstad Øye hennes dagboksinnførsel fra en novemberdag i 1824: “En besynderlig Drøm har jeg i Nat havt om disse Kjere. S var mig saa elskværdig, at mit Hjerte endnu synes i Flamme, som en Elskers” (Øye 2015, 70).

Til hennes store sorg giftet S - Severine - seg tre år senere. Men Petronelle, nå snart 30 år, traff nye unge kvinner hun ble betatt av; Bolette, som døde bare 17 år gammel, og Olava, også 17 år. I dagboken reflekterer hun omkring disse voldsomme følelsene hun har for sine venninner. Vennskapsfølelsene er så overdrevne, skriver hun, at de fortærer hennes ro og sunnhet. Men selv om venninnene ikke vil forandre sitt hjerte for henne, tenker hun likevel på dem med fred, når de er lykkelige.

Den siste av Petronelle Nielsens dagbøker som er bevart avsluttes i 1830. Kløvstad Øye har imidlertid funnet mye dokumentasjon om hennes liv også etter den tid; korrespondanse og reiseskildringer fra Petronelles egen hånd, samt folketellinger og kirkebøker.

Som alle kvinner på sin tid var Petronelle umyndig; ugifte kvinner over 25 ble først myndige i 1863 - gifte kvinner ikke før i 1888. Det var imidlertid mulig å søke om å bli myndig, og Petronelle sendte og fikk innvilget en slik søknad i 1829. Hun flyttet etter hvert til Christiania, hvor hun ansatte en hushjelp, Dorthea Wretmann. De to kvinnene ble boende sammen livet ut, og opprettet et gjensidig testamente til gunst for den lengstlevende. Petronelle ble en aktiv dame som både dro på fotturer i Norge, reiste til Paris og bodde over et år hos slektninger i Amerika. I reiseskildringene hennes er tristheten som preget dagbøkene erstattet av livsglede, nysgjerrighet og engasjement. I 1863 kjøpte hun sitt eget hus, noe som hadde vært en drøm for henne nærmest hele livet. 72 år gammel skriver hun: “Det er en Herlighed at eje selv et Hjem”. Hun døde i 1886, 89 år gammel, mens Dorthea Wretmann døde to år senere.  

Seks av Petronelle Nielsens dagbøker er altså bevart, og oppbevares i dag på Nasjonalbiblioteket. Selv om gotisk skrift var det vanlige i Norge frem til slutten av 1800-tallet, er hennes dagbøker skrevet på latin. De er dermed ikke bare unike for sitt innhold, men også bemerkelsesverdige som tidlige eksempler på latinsk håndskrift her i landet.

Hør Tone Hellesund, professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen, fortelle om Petronelle Nielsen - " den norske Gentleman Jack" på NRK P2/EKKO her.