Faller ikke for alle vi ser på

Hei, jente her, 17 år. Jeg er lesbisk og jeg trives med å bli kalt det. Jeg er veldig åpen om min legning, og de fleste respekterer det. Men det er alltid noen som ikke er like begeistret for min legning. Som folk i klassen, de føler ubehag når jeg er med dem i dusjen og garderoben. Selv om man liker det samme kjønn som seg selv, betyr ikke dette at man forelsker seg i alle du ser på. Heterofile går vel ikke rundt å sikler etter hver person av det motsatte kjønn? Nei, de gjør nok ikke det. Vi skeive mennesker er ikke noe annerledes enn heterofile. Det er også helt feil at bifile har større sjans til å ha flere elskere om gangen, de har ikke to kjærester bare fordi de liker to forskjellige kjønn. Og når vi kommer til disse garderobene da, hvorfor skal de bli utestengt derifra? For eksempel lesbiske, de har sett mer nakne damekropper en det gutter har. Så hva er det som er så galt med at vi er der da? Er det virkelig sånn at blikket kjennes så ubehagelig i dusjen, hvor skal vi ellers se? I taket, i gulvet eller på vår egen kropp? Uansett hvor vi prøver å se blir det bare feil, både for oss selv og de andre. Når jeg kom ut av skapet var det første spørsmålet jeg fikk «Skal du dusje med guttene da?» Nei, bare fordi jeg er skeiv, gjør ikke det at jeg endrer kjønn. Men etter jeg kom ut følte de ubehag at jeg var der. Er det virkelig så annerledes fra da jeg ikke var åpen om min legning enn da jeg ikke var det? Bare på grunn av vår legning må passe på hvor våre blikk går og at vi ikke liker alt vi ser på. Vi liker jo ikke å gjøre ubehag for andre, men det er ubehagelig for oss når vi ikke føler oss velkommen.