Moren min endret mening

Jente, 18, lesbisk.

Fra en liten bygd, moren min var ikke "yay, gay" med det første. Jeg kom ut som 15 åring, egentlig trodde jeg det hele skulle gå helt fint, ettersom jeg er ganske tomboy av meg, men for mange inkludert moren min er jeg bare det fordi jeg har en tvillingsøster. Da jeg kom ut til moren min skjedde det jeg absolutt ikke trodde skulle skje, ettersom moren min aksepterer det meste. Hun begynte å kalle meg for stygge ting, men etter en stund kom det verste, hun fortalte meg at hun skammet seg over meg, at jeg også burde det, og at jeg aldri måtte si det til andre fordi de kom ikke til å ta det like bra som hun. Noe jeg syntes var meget rart ettersom jeg hadde kommet ut til flere og de tok det fint. Men jeg svarte raskt at hun kunne gjøre hva hun ville, hvis hun ville nekte på at jeg var lesbisk så kunne hun det, men endret ikke sannheten. Jeg fortalte henne at jeg som person har rett for å stå for den jeg er, og kjempe for min rett, fordi som menneske fortjener jeg det. Og hvis hun følte skam over meg fordi jeg ville være åpen og stolt så fikk hun gjøre det, men ville hun ikke være den personen jeg trodde hun var. Etter en stund, fant hun ut at det ikke var vits å lyge lenger, alle visste det, når mamma og pappa hadde 50-årsdag hadde jeg med meg kjæresten min, pappa presenterte hun som en i familien, og mamma gjorde det samme kort tid etterpå. For de fleste i det rommet så betydde det ingenting, men for meg og kjæresten min betydde det alt.