En norsk-amerikansk kjærlighetshistorie

Earle var ellers kjent som en såkalt «Norges-venn», han snakket flytende norsk, nesten uten aksent, og om det var en, var den vestlandsk. Ikke så rart kanskje, rett over sundet fra Maritim Hotell hvor prisutdelingen fant sted, ligger Risøy. Her, i Sundgata 106, vokste haugesunderen Rolf Sirnes opp, i snart 35 år hadde han vært Earle sin kjæreste.

På alle bildene fra utdelingen ser vi en smilende Earle som klemmer den ene etter den andre, men Rolf er ingen steder å se. Ingen av mediene som dekker begivenheten griper fatt i den åpenbart gode historien om den amerikanske tv-stjernen, som deler ut pris i hjembyen til sin norske kjæreste.

Snakket flytende norsk

Slik hadde all medieomtale av Earle Hyman vært i Norge, helt siden han kom i søkelyset for første gang tidlig på 60- tallet. En svart mann fra Nord-Carolina, så glad i Norge, med hytte på Vestlandet, som snakket språket flytende visstnok fordi han elsket Ibsen på originalspråket.

Earle Hyman ble født i den lille byen Warrenton i Nord-Carolina 11. oktober 1926, men allerede som barn flyttet han med foreldrene og sine tre søsken til Brooklyn, New York. Som ung mann ble han fasinert av teater og skuespilleryrket, etter å ha sett en produksjon av «Gjengangere». Han fant fort veien til scenen, og allerede i 1944 hadde han sin første store suksess med stykket «Anna Lucasta». Det ble spilt hele 957 ganger på Broadway før Earle og resten av ensemblet dro på turne i USA og til Europa.

Samtidig var det en ung nordmann som hadde utferdstrang og drømte om USA. Rolf Sirnes fikk seg etter hvert jobb som stuert på en yacht som seilte mellom New York og Florida.

Earle og Rolf møtte hverandre i 1954. De to ble raskt et par og flyttet sammen. Tre år senere kom Earle til Norge for første gang, og i 1963 gjorde han enorm suksess med sin tolking av «Othello» på Den Nationale Scene i Bergen. På klingende norsk trakk han og motspiller Anne Gullestad, som «Desdemona», femti fulle hus og skapte Shakespeare-feber i byen, ifølge Filmavisen.

 «Othello» skulle bli en favorittrolle for Earle, og han skulle også senere gjenta den, med Lise Fjeldstad som motspiller. De to skapte også kontrovers i filmen «Afrikaneren» fra 1966. Det var mange den gang som reagerte på kjærlighet skildret mellom en svart mann og en hvit kvinne. Fjeldstad ble samtidig kjent med Rolf gjennom samarbeidene med Earle.

-Først og fremst tenker jeg på dem som en vakker historie. De levde sammen hele sitt voksne liv, som et harmonisk par, fortalte Fjeldstad da hun ble intervjuet av Haugesunds Avis i 2017.

Takk Kong Olav!

-Etter et 30 års intenst kjærlighetsforhold til vårt land, mottok han St. Olavsmedaljen av generalkonsul Bjarne Grindem i New York med ordene: Jeg sender min ærbødigste og mest dypfølte takk til kong Olav.

 -Dette er det største øyeblikk i mitt liv!»

I april 1987 fikk Earle den høythengende utmerkelsen tildelt i hjembyen. I VG reportasjen forteller han videre at han allerede i mai reiser til Norge igjen.

-Jeg har kjøpt meg hytte der hjemme. Fant meg et praktsted i Skånevik i Sunnhordland, og skal tilbringe to, tre måneder der i sommer.

Skånevik var nettopp stedet hvor også Rolf hadde tilbrakt mange somre som barn, så det var neppe tilfeldig valgt. På bildet som fulgte med artikkelen, var han i het omfavnelse med en nordmann, men det var filmskuespillerinnen Arlene Dahl som deltok på den store dagen, for å hedre sin venn og kollega.

Earle skulle ellers bli å se i Norge i mange sammenhenger i årene framover. I 1994 hadde han en av hovedrollene i den norske komiserien «Seier´n er vår», i ettertid husket mest for de billige poengene rundt bruk av N-ordet hver gang Hyman var i ruta. Han jobbet også på forskjellige teatre, både som skuespiller og instruktør.

-Den beste jeg kunne fått

Det skulle likevel gå enda noen år før Earle og Rolf endelig fortalte verden om sin kjærlighet.

-Vi traff hverandre i et selskap på Manhattan. Vi var unge og fattige og fant ut at vi skulle dele leilighet, og det gjør vi enda! Livet med Earle har vært fantastisk, men også en berg- og dalbane. Skuespillere er en egen rase og det er ikke langt fra topp til bunn. Norge er mitt fedreland, men hjertet mitt tilhører New York. Det fortalte Rolf i et intervju med den unge journaliststudenten Margaret Haavik i 2000.

De to delte da en leilighet i 33. etasje på Manhattan med katten Tuss-Tuss som de hadde tatt med seg fra Norge og Skånevik. De hadde da vært sammen i 46 år. Rolf jobbet de siste 35 årene av sitt yrkesliv på «KO-Steakhouse» i Greenwich Village, og han var da blitt pensjonist.

Paret sto også frem i «God kveld Norge» på TV 2 i 2000.
- Jeg kunne aldri levd uten Rolf. Han er den beste jeg kunne fått, uttalte Earle.

Ikke nevnt i nekrolog

Rolf døde i USA i 2004. Han hadde selv ønsket å bli bisatt i Norge på Vår Frelsers gravlund i Haugesund. Earle var stillferdig med sin kjære til hans siste hvilested. Foran de oppmøtte, igjen på flytende norsk, hadde han også styrken til å lese salme 91 under seremonien i forkant av urnenedsettelsen. Nesten 50 års samliv var over.

De siste årene bodde Earle Hyman på Lillian Booth Actors home i Englewood, New Jersey. Her døde han 91 år gammel 17. november 2017.

I nekrologen i New York Times stod det mest om karrieren hans, og om at han brøt rasebarrierer som skuespiller. Den avsluttes med en setning om at Earle aldri giftet seg, og døde alene uten noen direkte etterkommere. Rolf er ikke nevnt.

                                                                                               ***

"The Earle Hyman Collection" ved Folger Shakespeare Library i Washington DC inneholder personlige dokumenter, fotografier, brev, utklipp osv. Materialet er ennå ikke ordnet og katalogisert, men i følge bibliotekets nettsider inneholder arkivet også materiale om forholdet mellom Hyman og Sirnes: 

Mr. Hyman lived with his partner of fifty years, a Norwegian seaman named Rolf Sirnes, and many photos and correspondence appear to relate to their relationship. Mr. Hyman described this as a “passionate friendship,” calling Rolf his “partner.”