Ida Wedel Jarlsberg og Birgitte Esmark

Ida Wedel Jarlsberg tilhørte den øverste overklassen i Norge på sin tid. Hun vokste opp på godset Jarlsberg, hvor faren var landets siste greve. Hun utfordret konvensjonene ved å studere kunst - først ved Knud Bergsliens malerskole i Kristiania, senere i Karlsruhe, München og Berlin. I løpet av årene i Tyskland møtte hun flere kvinnelige norske malere. Familien var imidlertid skeptisk til hennes virke som maler, og Ida Wedel Jarlsberg tok i 1878 imot et tilbud om stilling som hoffdame for dronning Sofie, gift med den siste svensk-norske unionskongen, Oscar II. 

I 1885 mistet hun jobben etter å ha nektet å spise middag med statsminister Johan Sverdrup, som hun mente var en oppvigler. Hun vendte tilbake til Kristiania, tok opp igjen sitt kunstneriske virke, og engasjerte seg også sterkt i kristent sosialt arbeid. 

Birgitte Esmark, på sin side, var født inn i en familie av naturforskere, og fikk også selv stor interesse for dette fagfeltet. Som ung fikk hun tuberkolose og reiste til Madeira for rekonvalesens. I løpet av det to år lange oppholdet gjorde hun et omfattende innsamlingsarbeid, og uten noen formell utdannelse i zoologi fremsto hun i sin tid som en ekspert på snegler. Med en onkel som var professor fikk hun følge forelesninger ved Universitetet, noe som hadde vært utenkelig for en kvinne tidligere. I 1879 fikk hun, som første kvinne, stipend fra Universitetet i Kristiania for å arbeide videre med zoologitudiene. Arbeidet munnet ut i avhandlingen Norges land- og ferskvandsmollusker, som ble oversatt til flere språk og ga ny og viktig kunnskap om disse artene. Hun hadde studieopphold i Uppsala, dro på forskningsreiser på Østlandet og i Nord-Norge, og underviste i naturfag ved Kristianias mest velansette pikeskole. 

Birgitte Esmark hadde også et stort organisasjonstalent. I 1882 ble hun kjent med Ida Wedel Jarlsberg, noe som skulle bety mye for hennes videre kurs i livet. Esmark og Jarlsberg delte engasjementet for kristent sosialt arbeid, og sammen stiftet de en arbeidsstue for fattige barn og startet kurs for kvinner i bibelkunnskap og praktiske ferdigheter. De engasjerte seg i avholdssaken, og Ida Wedel Jarlsberg ble i 1892 første leder av Norske Kvinders Totalavholdselskap, med Birgitte Esmark som sekretær. Etter modell fra kristent arbeid i Storbritannia stiftet de i 1894 Unge Kvinners Kristelige Samfund (UKKS), forløper for dagens KFUK. 

Som Vibeke Eeg-Henriksen skriver i artikkelen Norges første kvinnelige zoolog, må de to ha utfylt hverandre på en unik måte. For da Birgitte Esmark døde i 1897, bare 56 år gammel, trakk Ida Wedel Jarlsberg seg helt tilbake fra det sosiale arbeidet, og viet sin tid til malerkunsten.