Skeive bøker gjennom historien

Pionér-romaner

I 1924 utkom romanen Odd Lyng av Alf Martin Jæger. Dette var en banebrytende utgivelse: for første gang i norsk litteraturhistorie er hovedpersonens seksuelle legning det sentrale temaet for en roman, og for første gang dukker ordet "homoseksuell" opp i et norsk skjønnlitterært verk. Tretten år senere, i 1937, kom den første norske romanen i som åpent skildrer lesbisk kjærlighet: Følelsers forvirring av Borghild Krane. Skjønt de er de første i sitt slag i Norge, tar disse bøkene opp tråden fra utenlandske romaner med lignende tematikk, som for eksempel den britiske romanen Ensomheten Brønn (1928) av Radclyffe Hall. Denne utkom i norsk utgave allerede i 1949.

Bergen - den mest homoseksuelle byen i verden

Også faglitteratur har spilt en viktig rolle for norsk skeiv kultur og historie. En av de første trykksakene som omhandlet homofiles sak var det tyske tidsskriftet Jahrbuch für sexuelle Zwischenstufen (1899 - 1923), hvor blant annet Bjørnstjerne Bjørnson tok til orde for avkriminalisering av homoseksuell praksis. 

Fra Tyskland kunne også nordmenn få informasjon om situasjonen i egne byer. I 1914 ga Magnus Hirschfeld ut fagboken Die Homosexualität des Mannes und des Weibes. Dette verket, som har et omfattende navne-, saks- og stedsregister, kunne benyttes som en kilde til informasjon om homoseksualitetens vilkår ulike steder i verden. Om Bergen skrives det for eksempel at “det er den mest homoseksuelle byen i verden,” informasjon forfatteren visstnok har fra en lokalkjent kilde.

Liv og litteratur flettes sammen

I 1951 kom boken Hvorfor er de sådan? Denne består av artikler skrevet av leger, jurister og psykologer, samlet av den danske legen Jarl Wagner Smitt. Formålet med boken var å bidra til å forebygge homoseksualitet. Forfatterne så det imidlertid også som sin oppgave å rokke ved den alminnelige oppfatningen om at homoseksuelle handlinger biologisk sett er "unaturlige", og de ville se på fenomenet homoseksualitet med et nøkternt og objektivt, heller enn fordømmende, blikk.

Jarl Wagner Smitts bok var en viktig inspirasjonskilde for Øivind Eckhoffs Vi som føler annerledes, utgitt i 1957 under pseudonymet Finn Grodal. Dette var den første norske sakprosaboken om homofili. Det at den attpåtil var skrevet av en homofil mann, bidro til at boken gav styrke, representasjon og synlighet til en i store trekk usynliggjort og tabubelagt gruppe. I likhet med andre offentlig publiserte tekster skrevet av homofile på denne tiden ble den altså ikke utgitt under forfatterens egentlige navn. Dette vitner om en tid da homoseksuell praksis fortsatt var kriminalisert, men bruken av pseudonym skapte også en form for kollektiv autoritet; bokens budskap kom fra en hel samfunnsgruppe.

Vi som føler annerledes ble også et viktig kommunikasjonsverktøy for Det norske forbundet av 1948 (DNF-48) på slutten av 50-tallet: boken inneholdt kontaktinformasjon til Forbundet, og den ble tilgjengelig hos bokhandlere og biblioteker over hele landet. Dermed kunne lesere ta kontakt, melde seg inn, og finne fellesskap med andre homofile. Litteratur og levde liv ble flettet sammen.

Folkeopplysning

I 1965 kom Finn Carling med boken De homofile. En skisse av en stengt tilværelse. Som en allerede anerkjent forfatter hadde han en annen gjennomslagskraft i offentligheten enn pseudonymet Finn Grodal. Formålet med boken var å skape et bilde av homofile som var annerledes enn det som ble skapt av samtidens medier, og Carling baserte seg i hovedsak på intervjuer med medlemmer av Det Norske Forbundet av 1948. Forbundet oppfattet Carling som en støttespiller; et talerør for deres sak ut i den heterofile offentligheten, og han ble invitert til flere av deres arrangementer.

Mangeårig leder og generalsekretær i Det norske forbundet av 1948 (DNF-48), Karen-Christine Friele, har også gjort seg bemerket som faglitterær forfatter. I 1975 ga hun ut Fra undertrykkelse til opprør - om å være homofil og glad for det. I 1985 kom De forsvant bare - fragmenter av homofiles historie og i 1995 Fangene med rosa trekant - aldri mer? Hun har også gitt ut memoarboken Troll skal temmes (1990).

Moderne klassikere

Mens de norske skeive pionerromanene fra 1920- og 30-tallet er lite kjent i dag, er flere av 70-tallets skeive bøker blitt moderne klassikere. I 1973 utkom Opp alle jordens homofile, Gerd Brantenbergs debutroman som representerte noe banebrytende nytt i norsk litteratur: en lesbisk forfatter som skrev åpent om lesbisk liv. Seks år senere, i 1979, kom Gudmund Vindlands Villskudd. At skeiv litteratur og skeive liv har vært tett sammenvevd både for forfattere og lesere er det ingen tvil om. 25-års jubileet for utgivelsen av Villskudd ble markert med storstilt feiring, og kveldens konferansier Anders Rogg uttrykte det slik: “Det er en bok som gir glede og ømhet, som gjør at man får en følelse av å ikke være redd mer”.

Den skeive historien er ikke bare historien om minoritetsgrupper som lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, det er også historien om store kulturelle endringer i det norske samfunnet som helhet. På samme måte forteller den skeive litteraturen vel så mye om majoritetssamfunnet - om tidens moral, kunnskap og forståelse av kjønn og seksualitet - som om de seksuelle minoritetene i seg selv.